Ernæringsfysiolog og høgskolelektor Merete Askim og psykiater og kostholdsveileder Marit Rakstang holder innlegg.

Onsdag 02. november 2011, Eldresenteret i Tingvoll.
Enkel servering, inngang kr 50,-. Påmelding til Merete Berg på telefon: 952 78 506, eller mail: me-be2@online.no

Se www.npif.no for mer informasjon.

For et år siden tok jeg på eget initiativ kontakt med representanter for samtlige grendahus i Tingvoll kommune. Bakgrunnen for det var et håp om at det kunne oppnås enighet om en felles tilnærming mot kommunen for på den måten å få kommunen til å bevilge en pott som kunne fordeles på grendahusene. Samtaler med andre, både politikere og andre interesserte, hadde overbevist meg om at dette var en god ide. Og den første telefonrunden etterlot meg med optimisme. Men se, det fikk fanden da han feilberegnet sitt publikum.
Brevet som jeg skrev til alle grendahusene gjengis her:

”Brev til alle grendahus i kommunen.

På eget initiativ har undertegnede startet dette prosjektet som et forsøk på å skaffe økonomisk hjelp til alle grendahus i kommunen. Mange har forsøkt å få ”hull på politikerne” for å få ut midler, uten at det har lykkes i særlig grad. Årsakene kan være mange og svært forskjellige uten at vi trenger å dvele ved dette.
Mange hus trenger oppussing og fornying både innvendig og utvendig, eller til inventar og møbler. Men det er helt umulig å fordele penger rettferdig til slike ting, så alt sånt må holdes utenfor. Men de såkalte faste utgifter er ganske stabile og forutsigbare, og de er, slik jeg ser det, direkte ødeleggende for økonomien i mange henseende. At frivillig arbeid til gagn for storsamfunnet skal straffes med avgifter til stat og kommune synes jeg også er helt urimelig.
Hvis vi tar for oss de utgifter husa har til vann, feiing (regner med at flere hus har piper) kloakk, renovasjon og forsikring synes jeg dette gir et godt grunnlag for en fordelingsnøkkel. Skulle kommunen gi oss så mye penger at vi går i ”overskudd” foreslår jeg at arealet på hovedsalen/storsalen uten scene i hvert enkelt hus brukes som grunnlag for neste fordelingsnøkkel. Flere hus har vel andre rom som kan leies ut, men da begynner det å bli mye å ta hensyn til. Og jeg ser også at de små husa får en fordel her, men det er greit, synes jeg. Kommunen kan egentlig ikke ettergi avgifter, så vi kan ikke søke om penger til det, men et tilsvarende beløp kan vi søke jo søke om.
For å finne tall som alle kan enes om må alle hus stille med regnskap for de tre siste år med normal drift. Legg sammen og del på tre. Kvadratet av salen må måles med målebånd.
Klarer vi dette har vi lagt et godt grunnlag for at kommunen kan bevilge sårt trengte penger.
For å komme i gang er det lurt at alle regner ut summene så snart som mulig og sender disse på e-post nn@tbl.as til Chr som legger de inn på excel. Send meg også kontonummer slik at jeg får legge dette inn i tabellen som kommunen skal få i lag med brevet vårt. Felles godkjennings- og underskriftsmøte vil da gå raskere, og det går eventuelt an å ha ett møte ”utafor” og et ”innafor”, så slipper noen å reise så langt. Men det kan vi komme tilbake til.”

I Tingvoll kommune er det hele 13 grendahus. Kun fire av disse har svart på dette brevet.
Etter omtrent et halvt år ringte jeg rundt på nytt for å høre om tingenes tilstand, og da fikk jeg høre mye rart. En person i Straumsnes hadde advart grendahusfolket mot å bli med på dette prosjektet da det var sannsynlig at vi ”innafor” hadde en skjult agenda. En jeg snakket med fortalte at de hadde hatt et felles møte uti Straumsnes da det ble kjent at Sellanrå hadde fått 15 tusen til dekning av strømutgifter. (Noe som var helt nødvendig for at Tingvoll sin storstue skulle unngå frostskader.) De hadde da sendt brev til kommunen for å nærmere rede på den saken. Her synes det meg merkelig at de ikke samtidig ba om en redegjørelse om hvorfor Torjulvågen grendahus årlig får støtte på over 300 tusen. Noen mente at det ikke hadde noe for seg å bli med på prosjektet da det helt sikkert ble slik at de store husa kom til å få mest penger. (Ja, rimelig nok, det er jo de som er dyrest å drive også.) Og det var andre pussige begrunnelser for ikke å være positive. Skal ikke skrive om alt og alle her.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at en av de som svarte på mitt initiativ uttalte at det var et prisverdig tiltak. Men som sagt; 9 av 13 har etter ett år ennå ikke svart, og et svar var også negativt. Grendahusene i Torjulvågen og på Meisingset er selvfølgelig ikke interessert i at regnskapstallene kommer for en dag; de viser helt sikkert en betydelig støtte fra kommunen. Om disse forfordelingene er resultat av bevisst forskjellsbehandling tviler jeg på, selv om mange tror det. Uansett ville mitt oppsett ha muliggjort en utjevning av disse forskjellene, såframt at politikerne ville bevilge penger til en grendahuspott.
At flere grendahus ikke ville være med på oppsettet mitt synes jeg er helt greit, men et skriftlig svar synes jeg kunne være på sin plass. Slik det er nå har jeg ikke oversikt over noe som helst, og kaster derfor inn håndkledet. For politikerne blir det jo nå lettere å bevilge penger til de enkelte grendahus som måtte søke om støtte. De andre hus-styrene bryr seg jo egentlig ikke.
Til slutt vil jeg takke de som var positive og imøtekommende og beklage tiden de har brukt på et mislykket prosjekt.

Hilsen Christian Koksvik.

Skal jeg le, eller skal jeg gråte? Helst begge deler. Ser i avisa at det kom som en stor overraskelse på politikerne i Tingvoll at kaia var i så dårlig forfatning at den var blitt stengt. Manns minne blir stadig kortere, så det var vel ikke bedre å vente. Nå er det straks 20-års-jubileum for nedlegging av ferga mellom Angvik og Tingvoll. Da det ble klart at ferga kom til å bli nedlagt, og dermed at MRF og Vegvesenet ikke hadde noe mer interesse av å vedlikeholde det som fra før av var et makkverk av et lappverk, var det mange som mente at kommunen måtte svinge seg rundt og få satt kaia i skikkelig stand, samt forlenge den utover slik at det kunne legge til ”store” fraktbåter. Men det ble ikke tatt alvorlig verken av folk på teknisk etat eller av politikere. Man valgte i stedet å bruke mange millioner på djupvasskaia i Arnvika. Den er så abakle plassert at store båter ikke kommer inntil uten hjelp av flere taubåter, og hvis det er slik at kaiene skal nedbetales med selvkost må det ha vært dyr husleie for det båtoverbygget som stod der i mange år. Kanskje det står der ennå, jeg ser aldri den veien. Forslaget som burde vært realisert var at det beløp som skulle brukes på djupvasskaia kunne fordeles på to kaier, ei i Arnvika og oppgradering av kaia i Tingvollvågen. Skulle det en sjelden gang være behov, kunne djupvasskaia på Høgset brukes, den er ikke lenger unna. Men slik gikk det altså ikke, og nå må det gjennom miljøkommunen Tingvoll påregnes mange mil ekstra med lastebiltransport av singel og sand. Bra at det har kommet bedre vei uti Eikremsvingene. Like fullt blir det en merkostnad som vil merkes av de som trenger slike tjenester. At noen synes det er trasig med kaianlegg og lasting og lossing i sentrum kan jeg så vidt forstå, men det bor knappe tusen stykker i Tingvollvågen, og de og Gunnar vil nok heller glede seg over å se at noe nyttig foregår, enn å ergre seg. Det blir spennende å se hva kommende kommunestyre i Tingvoll kan få til i denne saken. Blir det sentrumsutvikling eller fortsatt sentrumsavvikling?

Tingvoll 3. september 2011, Christian Koksvik.

Folkemusikk inspirert video med bilder fra Tingvoll og omegn, musikk av og med Bøgdaliv

http://www.youtube.com/watch?v=b_wI9MA-QCw

Søk på Bøgdaliv via google for mer.

Det må vel være et vel så betimelig spørsmål som: ”Hvorfor denne åpenlyse mistilliten til Statens Vegvesen?” (Sitat fra leder i Aura Avis) Etaten har med eget mannskap og ved hjelp av mange konsulentfirmaer regnet kostnader for veianlegg i mange, mange år, så en skulle tro at dette kan de. Men for mange prosjekt viser det seg at kalkylene ikke holder. Ingeniører har fått til mye fint og bra, men det er sjelden de har klart å regne så bra at beregningene har holdt mål. At folka som sitter og beregner kostnader på langtunnel har sete i Molde er også en viktig grunn til vi ikke bør stole på dem. All erfaring med vegsjefene derfra viser at de neglisjerer ønsker og behov fra Nord-Møre så lenge det finnes alternativ som styrker Molde som senter. Klarer de å legge kjelker i veien for riksvei 70, så gjør de det. Kristiansunderne har til alle tider vært for dumme til å skjønne dette, og nå har kommunene Sunndal og Surnadal også falt for Moldensernes sjarm. Og så er det jo viktig for enhver politiker å holde på sine meninger; prestisjetap er tungt å bære. Slik er det med gasskraftverk og monstermaster i Hardanger, eller ungdomsskole på S-øra og kulturhus i Oppdal. Mange regner på de første og forskjellige tall kommer på bordet, hva skal politikerne gå for? Mange regnet på de to siste, og anbudene til de som ikke kunne regne ble valgt. Var det lønnsomt? Var anbudene regnet ut etter mangelfulle beregninger? Hvorfor er alle store prosjekt underkalkulert til de grader? Er det med vilje, slik at de folkevalgte skal si ja, eller er det bare dumhet? Nei, skal jeg tro på kalkylene som blir servert i denne ”tunnelstriden” bør regnemestrene være uhildet. Og selv om kort tunnel og bru blir dyrere i anlegg er jeg overbevist om at gevinsten for traffikanter og miljø oppveier dette. La ikke bukken få havresekken, men gjør noe som samler Tingvoll, Sunndal og Surnadal med tilliggende herligheter.

Christian Koksvik

Årsmøteinnkalling.

Årsmøte for Tingvoll Grendahus Sellanrå.

Onsdag 16. mars klokken 1900 på Sellanrå, møterommet i 2. etasje.

Vanlig årsmøtesaker. I tillegg skal det stemmes over forslag om vedtektsendring angående antall styremedlemmer.
Ingen andre saker har blitt innmeldt til styret.

B-andelshavere møter en halv time før årsmøtestart for å velge representanter.

Turistbåter eller andre båter. Er ikke helt sikker på hva som er verst. Men for ikke så mange år siden var i alle fall store båter noe av det verste som kunne komme i nærheten av fjordene østenfor Tingvoll. Ble det steinbrudd med påfølgende båttrafikk var fjordene nærmest dødsdømte. Men vindene snur og vrir på seg, og slik er det med meninger også. Det er snart bare Moldenserne som holder stø kurs. Men så er de nå mye syke og da. Men at Todalingene vil ha cruisebåter inn fjorden, det skjønner jeg ikke. Når vinden snur seg på den leia så vil ikke Kårvatn være så ren og unik lenger. Og cruisebåter laster også med seg mye rart i ballastvannet, så good luck.

”Sellanrånytt” siste november 2010.

På siste ekstraordinære årsmøte den 25 d.m. fikk vi valgt et styre som skal sitte fram til ordinært årsmøte i mars neste år.

De som ble valgt inn er: Marit Aasen, Monica Almskår Heggset, Line Ulleland, Arnfinn Sponås og undertegnede. Egil Sandvik vil revidere regnskapet når den tid kommer.

Undertegnede fungerer nå som det meste; kasserer, nøkkelutlåner, vaktmester osv.

Vi har gode tilbakemeldinger på den jobben som er gjort for å berge huset som Tingvolls storstue, og det ser ut slik at vi kan få flere faste leietakere inn etter nyttår.

Kronerulling vil bli iverksatt for å skaffe effektive varmekilder, nye bord og ellers pusse opp og reparere diverse småtterier.

Gode og gjennomførbare ideer tar vi i mot med takk.

Det er sikkert lurt for Sellanrå å bli mer synlig for bygdefolket, og det er lansert ideer om nettside, facebook og sånne ting. Men så er det nok ikke alle som leser disse sidene heller, så hva kan vi gjøre for å nå ut til flest mulige?

Som oppvarming til kronerullingen vil Christian for egen regning utfordre politikerne til å avsette faste årlige kulturmidler til grendahusene i kommunen. Disse er viktige kulturbærere, og merkelig nok ikke nevnt i for eksempel småsamfunnsatsinga. Sett av 30 tusen i året til hver av de små grendahusene og 100 tusen hver til Leite og Sellanrå, så kan vi snakkes!

Alle er velkommen til juleDaCapo søndag den 5. d.m., så kan dere ved selvsyn se at vi trenger huset med tilliggende herligheter .

Hilsen Christian Koksvik.

PS. Ingen kom med bud på huset, nei.

På siste årsmøte i Tingvoll Grendahus den 28. okt.d.å. ble det vedtatt å legge eiendommen ut for salg. Det ble forsøkt å legge grunnlag for et styre som kunne ta opp driften igjen, men det gikk ikke der og da. Nytt ekstraordinært årsmøte på Sellanrå den 25. november d.å. klokken 1900. Legger inn salgsannonsen her:

“*Tingvoll Grendahus Sellanrå.*

Eiendom i Tingvoll sentrum; Sellanrå g.nr.80 b.nr.99, legges herved ut for salg.
Eiendommen er på ca 11da, og bygningsmassen har en grunnflate på ca 700 kvm.
Kjeller, hovedetasje og en 2. etasje på ca 100 kvm. Huset ble ferdigstilt i 1984 som forsamlings-grendahus. Salen i huset er på ca 230 kvm, scena ca 60 kvm, liten sal ca 60 kvm, inngangshall ca 70 kvm. Kjøkken, garderobe/dusjavdling, 11 toaletter hvorav to handicap. Ytter- og bærevegger i kjeller er helbetong, etasjeskille er lettbetongelement. Ellers er huset oppført med delvis leca og delvis reisverk av tre, fullisolert. To separate ventilasjonsanlegg.
For nærmere informasjon og visning kontakt Christian Koksvik, tlf 415 20 469."

Fram til nyttår er det anledning til å leie huset til arrangement. Strømmen er satt på igjen for å hindre frostskader med forringelse av huset som resultat.

I kveld gikk vi tur i snøkavet. Artig med vinter. Det var ikke så ille “puijnhålt” heller, så vi berget bra. Men etter som turen skred fram kom jeg i tanker om dette buss-skuret som alle etterlyser nede i vågen. Fant ut at jeg faktisk er enig med kommunen om at det er jo ingenting som haster med dette skuret. Vi gikk forbi mange holdeplasser på turen. På de fleste er det jo ikke skur i det hele tatt, og der det er buss-skur er de utilgjengelige på grunn av høye brøytekanter. Et skur var like godt fylt opp med brøytesnø. Jaja, nesten. Og det går visst ikke busser heller, så bruk pengene på noe fornuftig, isteden for et buss-skur. Kommunen har på sin nettside ønsket oss Gud jul. Hva nå det er. Og så har vi fått ny tømmeplan for husholdningsavfall. Det står ikke noe om hvilken dag kjørerute 1 går, men satser på at det er slik som i fjor. Etter en del krangling med en oppsitter har de nå i tekstboksen med gebyrer fått skrevet at “Det er abonnentens ansvar OG gi kommunen melding om endringer vedr. abonnement og livssituasjon.” Helt forståelig, det der. Men jeg begriper ikke hvorfor regjeringa skal spørre hele Norge om hvordan de skal få ned sykefraværet. De kunne ringt til meg, så skulle de fått beskjed. Når folk må vente i halvårsvis for å komme inn til røntgen etc, og så må vente i nye halvår for å komme inn til operasjon sier det seg selv hva resultatet blir for samfunnet.
Tør ikke tenke på hvor ille helsevesenet må være i alle andre land. Norge er jo verdens beste på det meste? Godt nytt år folkens. Vi har det jo bra.

Årsmelding for Tingvoll Musikkorps. November 2009.

Atter et år har gått, og korpset holder fortsatt varmen. Det har ikke vært de store hendelser, vi har holdt på med det ”vanlige”. Men vi fikk med oss en fin gjeng som slo trommer på 17. mai, og det var kjempekjekt. Vi handlet inn nye trommer for å få nok til alle som ville være med.

Instrumentkjøp, dirigentleie og husleie klarer vi takket være loddsalg, og at det blir litt innkomme fra julegran-tenning på Meisingset, kirkekonsert, 17.mai, og direkte pengegaver fra næring og private, og fra ”Saniteten”. Etter søknad har vi fått støtte fra Tingvoll Kommune, Tingvoll Sparebank, voksenopplæring og Frifond. Mange takk til alle for penger og gevinster. Takk til ”Sellanråklubben” som stiller på kjøkkenet når vi har konserter i Sellanrå, og til de som har sittet og solgt lodd for oss. En spesiell takk til Gunnvor Hoseth som sparer oss for fraktutgifter.

Etter forrige årsmøte den 12. november 08 har dette skjedd: Søndag den 30. november var vi på Meisingset og spilte til julegrantenning og framførte ”Jul i Skomakergata”, dro rett derifra til Sellanrå hvor vi arrangerte juleDaCapo. ”Jul i Skomakergata” stod også der på programmet, og 73 unger fra TBU var med og sang av hjertens lyst. Like trivelig hvert år. Nissetog og julegrantenning her på Tingvoll 1. desember.
Den 14. desember var det førjulskonsert i Tingvoll Kirke.

Øvingene startet igjen midt i januar, og vi holdt vårkonsert den 26. april. Dessverre kom det lite publikum, men konserten som sådann gikk bra.
Den 2. mai var det åpning av Kulturvekkå, og vi stilte opp i lag med en gjeng fra voksenkorpset i Straumsnes. Til sammen var vi 20 stykker, og det var artig. Korpset var ellers arrangør av STOMP-kurset i Kulturvekkå.

Og endelig kom 17. mai med strålende vær.  Vi spilte som vanlig her på Tingvoll, på Meisingset og på Vågbø. 10 blåsere, og 8 trommiser som virkelig gjorde lykke den dagen.

I løpet av sommeren har det blitt panelt ferdig på ”korpsloftet” på Sellanrå, hyller og trapp har blitt montert.

Høstsemesteret startet i september. Vi øvde på ”oktober-repertoaret” og fikk framført noe av det på hotellet den 17. oktober da countryklubben arrangerte fest der.

Nå ser vi fram til adventstida med mange oppdrag og et stort publikum.
Vel møtt på julegrantenning første søndag i advent, juleDaCapo den 6. desember og kirkekonsert den 20. desember.

God vinter, god jul og godt nytt år fra oss i Tingvoll Musikkorps.

Hilsen Christian.

På grasmarka ved samvirkelaget i Tingvoll sentrum ligger det en ensom og skadet bukk. Den har ligget der lenge nå. Men en gang var den fullt oppegående og gjorde nytte for seg. Den ble til i den anledning at idrettslaget skulle arrangere norgesmesterskap i skiskyting i 1988. Og i årene etter det har den blitt flyttet hit og dit og har hjulpet grendahus, idrettslag, 17. mai komiteer og mange andre. Men etter siste Tingvolldager fikk den banesåret, og den eneste som gidder å ta i den er gubben som slår graset der den ligger. Og det får meg til å undre. Hvor mange dugnadstimer og penger gikk med den gang bukken ble til? Er personene som den gang var med å jobbe fortsatt aktive frivillige, eller har de gått lei? Er det noen av de som ser bukken ligge der, og undres, slik som jeg? Da siste Tingvolldager var avsluttet var bukken hel og fin, men noen har ødelagt den i ettertid. For morro skyld, eller var det en dårlig sjåfør? Alle kan være uheldig, så det er greit. Men tenkte vedkommende; å huff, hva har jeg gjort, jeg må få fixet den igjen, eller tenkte han/hun; det er ikke mitt problem, jeg lar den ligge. Noen fjernet med tid og stunder den friske kameraten til bukken, men lot den sårede ligge igjen. Bare det er jo grusomt. Hvorfor skjer sånne ting? Er det en slags mentalitet som ligger latent i oss det at det vi ikke har bruk for, det kaster vi fra oss? Det som ligger i grøftekanten etter at skoleungene har gått hjem for dagen vitner om det. Og det hender jeg kjører etter andre biler og ser drikkebeger etc. bli slengt ut av bilvinduet! Har de ikke evnen til å se griseriet, eller tenker de at andre ordner opp etter dem? Et velfungerende samfunn er helt avhengig av at alle tar ansvar for sine egne handlinger og ikke legger byrder over på sine nester. Så, er dette noe som må læres, eller er det bare en feil i hodet på de som roter, griser og lar være å rydde opp etter seg? Men tilbake til bukken ved Coop. En person definerte en gang kunst som noe som satte tankene i sving hos andre. Og slik sett er bukken for meg et kunstverk, et monument over svinnende dugnadsånd, ansvarsfølelse og arbeidslyst. Eller er det bare slik at jeg er den som er rar og toskete?